Fyller gap i kunnskapsgrunnlaget
Etter seks år med planlegging og syv år med forskning har Arven etter Nansen nådd sine mål, og siste rapport ble nå godkjent av NFR.
Den illustrerte rapporten gir en oversikt og eksempler på de mange resultatene og funnene om hvordan Barentshavet reguleres av prosesser, dynamikk i havisen og de mange organismene som utgjør økosystemet.
Du finner informasjon om artsmangfold, variasjoner gjennom sesongen, hvordan de påvirker hverandre og reagerer på et varmere hav, og hvordan ulike typer menneskelige aktiviteter påvirker livet i Arktis. Vi ser også framover og gir prognoser om forholdene i Barentshavet i 2050 og ved slutten av dette århundret.
Få et innblikk i aktivitetene våre
Sluttrapporten gir deg små glimt av de mange av aktivitetene som er utført i prosjektet, og ny teknologi og verktøy som hjelper fremtidige observasjoner i Arktis. Den samfunnsmessige relevansen av en slik forskningsinnsats er betydelig, og du kan lese om hvordan resultatene er nyttige for forvaltning, for å forbedre sikkerhet, og for å redusere risiko. Data er delt for ny og bredere bruk.
De mange unge forskerne som har vært involvert, har representert en kjerne og har vært en uvurderlig drivkraft i prosjektet. Vi har også sett på hvor de kom fra og hvor de går når de er ferdige med prosjektet.
En ny bok om Barentshavsystemet kommer
Den nye akademiske boken vil gi en omfattende oversikt over Barentshavetssystemet, og inkluderer den nye kunnskapen vi har ervervet gjennom prosjektet.
Boken er under trykking, og utgivelsen vil bli annonsert.
Unikt samarbeid – nasjonalt og internasjonalt
Arven etter Nansen har vært et unikt samarbeidsprosjekt som involverer ti norske institusjoner og mer enn 300 forskere. Det har også vært et betydelig internasjonalt samarbeid. Bruk av komplementær ekspertise, infrastruktur og institusjonelle mandater mot et felles mål har optimalisert bruken av både kompetanse og økonomiske ressurser. Samarbeidet har også gitt økt forståelse av både enkeltdelene og helheten av Barentshavssystemet. Institusjonelle bidrag i form av egeninnsats representerte 50%, og finansiering fra Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet utgjorde de andre 50%.
Les mer i sluttrapporten her.
Faktaark finner du her.
Alle publikasjoner publisert gjennom prosjektperioden finner du her.